Fokus i denne boka er den norske skolens rolle som nasjonsbyggende institusjon. Boka følger utviklingen fra 1739 fram til dagens skoledebatt, og den kommer inn på de skiftende motivene som har ligget til grunn for utviklingen. Motivene har vekslet fra det økonomisk-instrumentelle, det kulturelle, det politisk-demokratiske og det sosiale, og boka viser hvordan nyttehensyn og integrasjonstenkning har konkurrert om å stå i fokus. Boka gir dessuten en analyse av styringsfilosofien for grunnskolen og styringssystemene stat, marked og sivilt samfunn. Fremstillingen er orientert mot de fem styringsnivåene som har betydning for skolen: det nasjonale, regionale, kommunale, lokale og den enkelte klassen. Illustrert med fotografier i svart/hvitt. Henvisninger etter hvert kapittel. Person- og saksregister. Ill.,
