promus

Norsk (bokmål)

Fortellingen starter i det forfatteren, 53 år gammel, ramler ned fra en scene i Paris. Han er på scenen for å holde et foredrag om nordisk litteratur og også for å si noe om sine egne romaner. I det samme pinlige øyeblikket som han tror det er slutt på alt, ser han seg selv stå foran Bruns Musikk og Instrumenter i Bygdøy Alle. Han er tretten år gammel og beundrer en Fender Stratocaster som bare må bli hans. Romanen handler om hvordan han forsøker å skaffe penger til å kjøpe gitaren ved å jobbe som blomsterbud. Og et blomsterbud som dette kommer i kontakt med mange menneskeskjebner og rare ting på sin vei.

Saabyes cirkus

Fortellingen starter i det forfatteren, 53 år gammel, ramler ned fra en scene i Paris. Han er på scenen for å holde et foredrag om nordisk litteratur og også for å si noe om sine egne romaner. I det samme pinlige øyeblikket som han tror det er slutt på alt, ser han seg selv stå foran Bruns Musikk og Instrumenter i Bygdøy Alle. Han er tretten år gammel og beundrer en Fender Stratocaster som bare må bli hans. Romanen handler om hvordan han forsøker å skaffe penger til å kjøpe gitaren ved å jobbe som blomsterbud. Og et blomsterbud som dette kommer i kontakt med mange menneskeskjebner og opplever rare ting på sin vei. Omtalen er utarbeidet av BS

Dette er en meditativ billedbok fra den arktiske delen av Nord-Norge, fra Nordland, Troms og Finnmark. Lars Saabye Christensens tekster om vind, hav, tid og stillhet, står side om side med Trym Ivar Bergsmos fotografier.

Den arktiske drømmen

Lofoten og Vesterålen. Cappelen, 1996. 123 s., ill. ISBN 82-02-15936-9 Utgangspunktet for denne boken var fotografen Trym Ivar Bergsmos mangeårige arbeid med å fotografere landskapet i Lofoten og Vesterålen. Lars Saabye Christensen har så latt seg inspirere av fotografiene og skrevet en serie dikt som understreker stemningene i bildene. Bildene beveger seg i grense- land mellom tradisjonalisme og abstraksjon, og gir et unikt inntrykk av formene og fargene i dette øyriket. Tverrformat.

Den andre siden av blått

et bilde-dikt fra Lofoten og Vesterålen

I 1906 reiser Jørgen Christensen til Hong Kong. Han er ansatt i Svitzers Bjergings Enterprise, og bergingsselskapet skal nå opprette et kontor der. Et par måneder senere reiser hans hustru Hulda etter. Hulda og Jørgen er Lars Saaby Christensens besteforeldre på farssiden. På farens dødsleie begynner han å spørre ut faren om besteforeldrenes år i Østen. Hva fikk en ung dame fra København til å legge ut på en så lang reise alene? Hvordan levde de blant kolonister og handelsfolk? Han går gjennom brev, bilder og offentlig skrifter og finner snart ut at denne gangen kan han ikke bruke skjønnlitteratur til å fylle ut det han ikke vet. Tro mot dokumentene tegner han et bilde av en tid, en familie, et par og en kvinne, men også av vår tid og kanskje av forfatteren selv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Min kinesiske farmor

Boka er utgitt i serien "Gyldendals temabibliotek". Serien er spesielt lagt til rette for bruk i tema og prosjektarbeid på grunnskolens ungdomstrinn, men egner seg også for egenstudier. Temaene som blir behandlet spenner vidt, og bøkene er skrevet av forskjellige forfattere, noe som bidrar til å gi hver enkelt bok en egen "stemme". Serien er illustrert med tegninger og/eller fotografier, og viktige og vanskelige ord og begreper er satt i egne rammer. I denne boka møter vi forfatteren Lars Saabye Christensen. Gjennomgangen inneholder informasjon både om forfatter, skriveprosess, utvalgte tekster og særtrekk knyttet til bøkene hans. Formidlerens begeistring smitter over på leseren, og teksten er krydret med ulike former for kommentarer; forfatterens egne, utdrag fra bøkene og ikke minst nyttige innspill til å forstå tekstene hans. Boka har bibliografisk oversikt og kildehenvisninger. Gyldendal undervisning, 2001.

Lars Saabye Christensen

et forfatterskap

Lars Saabye Christensen har gjennom hele sitt forfatterskap vært en pioner når det gjelder å inkludere det høye i det lave og det lave i det høy, populærkultur med høykultur Ingen steder kommer dette tydeligere til uttrykk enn i sangtekstene. Han har skrevet sanger for Norsk utflukt, Harr & Hartberg, Buicken, Jonas Fjeld, Maj Britt Andersen og Anneli Drecker for å neven noen. Det er med andre ord på høy tide at sangtekstene hans samles i bokform. Bildene Tom Stalsberg funnet fram fra kriker og kroker, arkiv og private samlinger er verd en bok i seg selv.

Blues for en av de dagene

Saabyes sanger

filmoteket

King of Devil's Island

Norsk

Handlingen finner sted i Norge i 1915. Erling (17), ankommer Bastøy med sin egen agenda; å komme seg bort derfra fortest mulig. Hvor langt er han villig til å gå på bekostning av andre, for selv å slippe unna et undertrykkende og brutalt regime? Etter en tragisk hendelse, blir Erling motvillig involvert i de andre guttenes skjebner og en dag står han i spissen for et voldsomt opprør. Staten svarer med å sende et panserskip med 150 væpnede soldater til øya for å gjenopprette ro og orden. Filmen fikk terningkast 4-5 i norske aviser og har karakteren 7,6/10 i IMDb.

Kongen av Bastøy

Det er sommeren 1951. Lillian og Amund Wang får sitt første og eneste barn. En gutt. Eller er det en pike? Ute er det solformørkelse. Fuglene slutter å synge. Foreldrene nekter operasjonen som kunne gjort Adrian til et helt menneske. Leiligheten i Oscars gate blir et drivhus, der de forferdeligste blomstene gror. Her vokser den splittede Adrian opp med forstillelse, taushet, løgn og døende kjærlighet. Her lærer han sin skamløshet å kjenne. Filmen fikk terningkast 2-5.

Maskeblomstfamilien

Otto sitter på reservebenken på fotballaget, 20 viktige centimeter for kort. Han er en venneløs type som gjerne skulle vært en av gutta. Plutselig dukker den mystiske Frank opp og lokker Otto til å kaste stein på dommeren, og dermed utløses en kjede av hendelser. Det som kunne ha blitt en kjedelig ferie hjemme, blir det motsatte.

Ti kniver i hjertet

catalogueHarvester

Året er 1961. Kuppern har satt verdensrekord i Squaw Valley, Zorro rir over lerretet på kino, og en hårklipp hos barberer Tjukken koster 3 kr. Herman er 11 år og bor på Frogner med mor som står i kolonial og far som kjører heisekran. Det er barberer Tjukken som oppdager Hermans hemmelighet. Han holder på å miste håret. Det gjør Herman annerledes enn Glenn, Bjørnar og Carsten, og de erter han for det. Når også bestefar dør på julaften, er barndommens uskyld over for Herman. Men Herman er Herman og Ruby med det røde håret smiler til han - selv om han er skallet og ikke vil gå med parykk.

Herman

Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

Våren 2022 entret Lars Saabye Christensen Frans Widerbergs hus på Fagerborg, der hans sønner, Nico og Thomas, etter foreldrenes bortgang har overtatt ansvaret. Dette er et hus som, både inne og ute, er sterkt preget av et langt liv i kunstens tjeneste: i hagen, på vegger, i atelieret, og ikke minst i det store lageret i kjelleren. Hvordan skal man forvalte alt dette? Det spørsmålet er det mange ulike svar og strategier knyttet til, men én av dem er å lage en bok om huset og kunsten, for å hedre faren. Til det formålet ble huset og kunsten fotografisk dokumentert, før en nødvendig oppussing tok til. Og de inviterte en av Oslos sentrale forfattere, en som selv er oppvokst i området - og som er kunstinteressert - til å flytte inn og la seg inspirere av omgivelsene, fange stemningen og tingene mens de ennå besto relativt uberørte.

Widerbergs hus

Hver morgen telte Otto klokkene som lå i vinduet til Urmaker Dante. Han skulle gjerne kjøpt dem alle sammen. Men det hadde han ikke råd til. Selv om alle klokkene tok tiden, kom Otto for seint på skolen likevel. Da stilte Urmaker Dante klokken til Otto tilbake. «Sånn, nå har du god tid igjen,» sa han. I Klokker og bananer får både forfatter og illustratør utfolde seg. Historien om Otto er full av Saabye Christensens velkjente humor og snodige observasjoner, men med blikket rettet mot yngre lesere. Holes illustrasjoner er fargerike, innholdsrike og inviterer til leting. For første gang samarbeider to av Norges store bokkunstnere om en barneroman. Og resultatet er blitt en fortelling om tid, klokker, vennskap og bananer. Og om å ta det som det kommer. Fortelling for mellomtrinnet.

Klokker og bananer

I Vrakeren møter vi Jørgen Ribe med en far som er disponent på Banan-Matthiessen. De bor på Frogner, og på loftet holder faren på å bygge en modell av slottet i en fyrstikkeske. En dag flytter det inn en ny familie i gården med en gutt, Carl, på Jørgens alder, og det utvikler seg et vennskap mellom dem. «Hva det skulle bli av Jørgen Ribe? Han ble en anerkjent forfatter, en av de fremste i sin generasjon, er det ikke helt urimelig å hevde, i hvert fall var han det en stund, og han hadde også mange lesere, som gjerne var på hans alder, og som hadde fulgt forfatterskapet trofast siden begynnelsen, nærmere bestemt 1976, da han debuterte med diktsamlingen Mellom hotellet og tiden, eller kanskje det er riktigere å si at de hadde vært trofaste siden romanen Pøbler, som utkom seks år senere, i 1982, en klassisk oppvekstroman, hverken mer eller mindre, men slitesterk og underholdende, lagt til sekstitallet i Oslo, og som markerte hans gjennombrudd, både kommersielt og litterært, i den rekkefølgen, for sant å si representerte Pøbler et sjeldent øyeblikk da publikum og kritikere var skjønt enige om at i denne romanen kan vi møtes over en halvliter og stille det klassiske spørsmålet: Hvordan i all verden kommer det til å gå med hovedpersonen? En stund var Jørgen Ribe på alles lepper, som ikke er et blivende sted for en forfatter.»

Vrakeren

De siste par årene har mange av oss jobbet mye hjemmefra, noe som har brakt med seg brå og omfattende endringer i hverdagsliv og arbeidsrutiner. Men det er én yrkesgruppe som i liten grad har latt seg affisere av denne unntakstilstanden; nemlig forfatterne. For dem er hjemmekontortilværelsen den normale, da kun et fåtall av dem lever opp til den romantiske forestillingen om den rotløse bohemen som bærer med seg sine skriveredskaper og dikter overalt. I denne boken åpner flere av våre fremste forfattere døren til sitt hjemmekontor, hvorfra de øser av sin erfaring med en arbeidssituasjon som kom brått og uventet på oss andre. Boken er redigert av Lars Saabye Christensen, og inneholder bidrag fra Vigdis Hjorth, Dag Solstad, Agnes Ravatn, Kjartan Fløgstad, Olaug Nilssen, Jan Kjærstad, Selma Lønning Aarø, Cecilie Enger og Thorvald Steen.

Hjemmekontoret

Villvin

Polaroid

Brukt

"Kjære Elling" er et festskrift til Elling i anledning at det i år er 30 år siden Ingvar Ambjørnsens roman "Utsikt til paradiset" utkom. Med utgivelsen av denne romanen ble en litterær kultfigur født: Vår alles kjære Elling. I dette festskriftet har vi samlet et knippe forfattere og kulturpersonligheter til å skrive tekster om Elling og hilsener til ham, jubilanten. Mimir Kristjansson spør for eksempel: Kan Elling gi oss svaret på Arbeiderpartiets krise? Hvem ville Elling ha samlet på utklipp med i dag? Forfatter og psykolog Helene Flood spør: Hvordan opplever Elling, med alle sine nykker og idiosynkrasier, samtiden i 2022? Hun bruker Elling fra Utsikt til paradiset som speil på mediehverdagen vår på nettet. Er det sosialt akseptabelt å kikke, eller er det noe skamfullt vi må skjule? Og Tore Renberg spør: E dette med Elling løye eller e det tragedie? Festskriftet inneholder et knippe lengre essayistiske tekster om Elling, i tillegg til en rekke korte festskrifthilsener til Elling. Bidragsytere, i tillegg til ovennevnte, er blant annet: Vigdis Hjorth, Per Christian Ellefsen, Sunniva M. Roligheten, Lars Saabye Christensen, Kjersti Halvorsen.

Kjære Elling

Engelsk

Når de lar kreativiteten løpe løpsk, kan besteforeldre og barnebarn ha det usannsynlig gøy sammen. Bestebra er en enestående eventyrer. Med det magiske kompasset sitt tar han med seg de fire barnebarna sine på en virvelvind av eventyr over hele kloden hvor de blant annet rir på flyvefisk og må rømme fra snøskred. Billedbok for førskolebarn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lars Saabye Christensen

Som forfattar

Som omsetjar

Som manusforfattar

Som opphavleg forfattar

Som medarbeidar/bidragsytar

Som redaktør

Emne knytt til Lars Saabye Christensen

Om Lars Saabye Christensen

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Lars Saabye Christensen

Som forfattar

Herr Knapps uforrettede saker : roman

Widerbergs hus

Blues for en av de dagene : Saabyes sanger

Klokker og bananer

Vrakeren

Hjemmekontoret

Villvin

Polaroid

Brukt

Som omsetjar

Hei bestebra!

Som manusforfattar

Maskeblomstfamilien

Ti kniver i hjertet

Herman

Som opphavleg forfattar

Kongen av Bastøy

Som medarbeidar/bidragsytar

Kjære Elling : 30 år med utsikt til paradiset

Som redaktør

Hjemmekontoret

Emne knytt til Lars Saabye Christensen

Om Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen : et forfatterskap

Kontakt

Info

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden